Solenergi

Byggforskserien viser kravene som gjelder for solcelleanlegg på bygninger.

En ny anvisning i Byggforskserien gir oversikt over krav og anbefalinger som gjelder prosjektering av solcelleanlegg på tak og fasader.


Montert på eller integrert i bygningen

Solcellepaneler kan monteres på bygningen, såkalt Building Applied Photovoltaics

(BAPV). Eller de kan erstatte annen kledning eller taktekning, såkalt Building

Integrated Photovoltaics (BIPV). Bygningsintegrerte solceller produserer strøm

og har samtidig funksjon og egenskaper som det bygningsmaterialet eller den

bygningskomponenten de erstatter.


- Bygningsintegrerte solceller kan dermed være en mer lønnsom investering,

siden de erstatter annen fasadekledning, påpeker Aasbø.


Ansvar og søknadsplikt

For nye bygninger skal solcelleanlegg tegnes inn på fasadetegningen og inngår

dermed i byggesøknaden. Nye anlegg på eksisterende bygninger er i

utgangspunktet søknadspliktig, men vil likevel ofte være unntatt fra søknadsplikt.

Det bør i hvert tilfelle avklares med kommunen for eksempel i en

forhåndskonferanse. Kravene i TEK17 skal uansett oppfylles.

Prosjektering og installering skal utføres av en godkjent elektroinstallatør som

er registrert i elvirksomhetsregisteret til Direktoratet for samfunnssikkerhet og

beredskap (DSB).


Overskuddskraft til strømnettet

Ansvarlig elektroinstallatør må varsle nettselskapet tidlig i prosjekteringen for

å avklare om det er mulig å levere overskuddskraft til nettet. Dersom

nettselskapet kan motta strømmen, kan byggherre/elektroinstallatør sende s

øknad til lokalt nettselskap om å bli plusskunde, det vil si en nettkunde som

bruker og produserer strøm, og kan selge overskuddskraft til strømnettet.


Bærekonstruksjon, brann og fuktsikkerhet

Anvisningen gir en oversikt over kravene til konstruksjonssikkerhet, brannsikkerhet og fuktsikkerhet. Ved prosjektering må man passe på at bærekonstruksjonen tåler tilleggsbelastningen fra solcelleanlegget. Man må også påse at vann kan dreneres ut bak panelene.

Ny anvisning i Byggforskserien

Kravene og anbefalingene i anvisningen gjelder i første rekke for nybygg, men er også relevante for solcelleanlegg på eksisterende bygninger. Målgruppa er byggherrer og prosjekterende. Anvisningen kan også brukes for å vurdere om solcelleanlegg er aktuelt for din bygning.

Komponenter i et solcelleanlegg

  • En solcelle består av en halvleder som omdanner sollys til elektrisitet gjennom en fotovoltaisk prosess. De fleste solcellene på markedet er lagd av silisium.
  • Et solcellepanel består av en plate med flere solceller som er seriekoblet for å gi høyere spenning.
            • Solcelleanlegg for bygninger består som oftest av flere solcellepaneler som er elektrisk sammenkoblet i en serie.

Enova har økt støtten til solceller. Nå har solcellestøtten økt med hele 20.000 kroner

De høye strømprisene påvirker oss alle, og vi har lenge kjent på hvor stor effekt dette har på vår økonomi. Dette ser det dessverre ut til at vi må regne med, en god stund fremover.


Visste du at du kan få støtte fra Enova for å installere solceller? I 2020 ble støtten til solceller redusert, men fra og med 1.februar 2022 økte solcellestøtten igjen. Nå kan privatpersoner få opptil 47.500 kroner i støtte ved å montere solcelleanlegg, mot tidligere 26.250 kroner.



Solcelleanlegg er riktig valg for deg som:

  • Ønsker å produsere din egen strøm
  • Er interessert i å bruke ny og grønn teknologi
  • Har et hus med et tak som er egnet for solceller
  • Har en strømleverandør som vil kjøpe strømmen du produserer, men ikke bruker
  • Kan etablere en tilknytningsavtale og nettleieavtale med ditt nettselskap

Millionsmell for norske huseiere rykker nærmere. Nye EU-krav til boliger ventes før jul: 


Kan bety millionregning til norske boligeiereEU er i ferd med å vedta nye krav til energieffektivisering av boliger som vil bety millioninvesteringer i oppgraderinger for mange norske boligeiere. Vedtaket antas å komme før jul. – Dette kommer, det er vanskelig å se noen vei utenom det. Og det vil kreve ganske mye av norske boligeiere, det er vi rimelig sikre på.


EU-KRAV TIL BOLIGEIERE: EU skal vedta et nytt direktiv om energieffektivisering av boliger. I tillegg til foreslåtte krav om at blant annet alle nybygg skal være nullutslippsbygg fra 2030, foreslås det også strenge krav til eksisterende boligmasse – altså alle typer private boliger – blant annet at alle boligbygg skal ha minst energiklasse D innen 2033. Det vil ramme rundt 1 av 4 norske boligeiere, tror Huseierne. – At det kommer et vedtak – og at dette har en betydning for at ganske mange norske boliger må energieffektiviseres innen 2030 eller 2033, det er helt åpenbart, sier Carsten Pihl i Huseierne.

Lenger ned ser du bilder av hva de fleste forbinder med solcelleanlegg på tak. Etter vår mening er dette ikke estetisk pent, selv om det selvfølgelig produserer energi.


Alle våre produkter er en integrert del av bygningskomplekset. Det vil si at vi erstatter eksisterende takstein eller vegg fasader med våre produkter slik at det blir en del av bygningskroppen.


Det er hva vi mener med bygningsintegrerte paneler. Våre produkter er en del av bygningen. Ikke noe som er lagt til, klattet på, eller "henger utenpå".


I tillegg til funksjon leverer vi estetikk. Som kan tilpasses nye moderne bygninger. OG til rehabilitering av eldre verneverdige bygninger.

Solenergi er i skuddet


Solenergi er i skuddet som aldri før, og kommunene på Nord-Jæren er på ballen. Flere kommuner har installert solenergianlegg på sine bygg med gode resultater, og tidligere denne uken fikk Stavanger, Sandnes og Sola vist fram noen av sine anlegg.


På vegne av Klimanettverk Jæren arrangerte Naturvernforbundet i Rogaland i september en studietur om solenergi for nettverkets medlemmer.


7 kommuner, samt statsforvalter og fylkeskommune deltok på turen der målet var å lære mer om bruken av solenergi på ulike kommunale bygg, og hvordan dette kan samspille med andre fornybare energisystemer.


Vi startet med Stavanger kommunes satsing på solenergi, og miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus presentert en mulighetsstudie for solenergi på kommunens egen byggmasse. Studien er utført av rådgivingsselskapene NIRAS og Multiconsult.

Stavanger kommune har en bygningsmassse på ca 760 bygg med en samlet grunnflate på ca 750 000 kvm. Av den totale byggmassen ble 370 bygg kartlagt.

https://www.west-norway.no/eus-nye-sol-satsing/


EUs nye sol-satsing30. mai 2022/i Aktuelt om EU/EØS,Energi, miljø og klima/av Webmaster

Solenergi har fått betydelig innpass i Europakommisjonens nye energiplan, REPowerEU. Energiplanen legger frem hvordan EU skal bli uavhengig av russisk olje og gass, og samtidig oppnå en grønn omstilling. En rekke nye initiativ og strategier for solenergi skal nå bane vei for EUs energipolitiske overgang.


Kommisjonen har lenge tatt til orde for å oppskalere solenergi i Europa. På samme tid var det noe uventet at solenergi skulle få en så sentral rolle i den nye energiplanen. En omfattendesolstrategi (EU Solar Strategy) og et tilhørende initiativ for solcelleanlegg på tak, setter solenergi i spissen av EUs grønne omstilling.

Nå kan vi snart dele solstrøm med naboen


Bruk av solenergi øker raskt i Norge, men det er fortsatt ikke mulig for naboer i en boligblokk å dele strøm fra et felles solcelleanlegg. Nå ligger det an til en endring i regelverket. Det er vi i FME ZEN godt fornøyde med.

Som et viktig skritt på veien mot lavutslippssamfunnet, må vi få mer energieffektive bygg med smart styring av energibruken og utnyttelse av lokal fornybar energi.

Men i dag kan strøm fra solceller kun benyttes bak egen energimåler. Dette har skapt utfordringer for blant annet borettslag, siden beboere i leilighetene ikke kan bruke strømmen som produseres på felles tak. Dagens ordning skaper også begrensinger for nullutslippsnabolag, hvor bygg med store solrike tak ikke kan dele strøm med nabobygg.

Et eksempel på dette er Ydalir på Elverum, hvor flere sameier vil lokaliseres ved siden av et stort felleseid solcelleanlegg. Det er ønskelig at sameiene/leilighetene kan dele strøm fra solcelleanlegget. 

Foreslår påbud om solceller på hustak innen 2029.


For å frigjøre seg fra russisk olje og gass har EU bestemt seg for å satse stort på solenergi.


For å øke energisikkerheten og redusere avhengigheten av russisk gass har EU utarbeidet en ny energistrategi. Her slår unionen fast at solenergi er det som raskest kan bygges ut og dempe virkningen av energipriskrisen Europa nå er inne i, melder Solenergiklyngen.


OTOVO kunne ikke hatt mer medvind.


250 millioner hus i Europa mangler solceller på taket, og nå vil EU tvinge frem paneler på nye bygg. 



                  Veikart for solenergi

                       IFE og Susoltech har sammen med Solenergiklyngen laget                           Veikart for solenergibransjen fram mot 2030.


Solenergi er i rivende utvikling, og hvis man ikke følger med er det lett å gå glipp av hvor stort solenergi har blitt på bare noen få år. Siden starten av 1990-tallet har veksten i installert kapasitet vært eksponentiell. Europa og Tyskland har vært tidlig ute, men i de siste få årene har Asia og Kina dominert veksten. Ved utgangen av 2020 anslår BloombergNEF at nesten 800 GWp er installert globalt.


Derfor omtaler det internasjonale energibyrået (IEA) solenergi som kongen av framtidens energimarkeder. Fra å være svært konservative i sine anslag om solenergi ser IEA nå for seg at solenergi vil utgjøre 80 % av veksten i energiproduksjon fram mot 2030, og få fra en 8 % markedsandel for strøm i 2019 til 30 % i 2030.


Potensialet for solenergi i Norge er stort. Det er lett å tro at solenergi bare er noe som passer i sydligere strøk, men det er flere grunner til at solenergi fungerer også i Norge.

  • Vi har mørke vintre men også lysere somre enn rundt ekvator.
  • Solcellepaneler yter også bedre jo kaldere det er, slik at det relativt kjølige været i Norge gjør at panelene yter litt bedre.


På boligtak støtter Enova solcelleanlegg.

                               European Solar manufacturing Counsil                                           mener at 75% av Europeiske solcelleanlegg bør                                            produseres i Europa.


Den spesielle kombinasjonen av en miljøbevisst byggenæring og norske solforhold gjør det spesielt attraktivt for BIPV-produkter og produksjon i Norge.

 

Ved å gjøre bygningsintegrerte solcelleprodukter (BIPV) produsert med svært lave CO2-utslipp mer tilgjengelig og lettere å velge bidrar BIPV.no til å redusere CO2-utslipp knyttet til boliger og næringsbygg i Norge og i utlandet.

 

Den store majoriteten av produksjonslinjer for solcellemoduler er i dag lokalisert i Kina. BIPV er imidlertid anerkjent som et område der Europa har større muligheter til å etablere industri og næring langs hele verdikjeden.

 

Ettersom produksjonen av solpanelene skjer i Norge mens flere av materialene også er lagd i Norge som f.eks. silisium i solcellene og innfestingsmekanismen, vil det totale CO2-avtrykket være av det laveste som er på markedet.


Dersom Norge lykkes med å etablere en bred fornybarnæring vil denne samlet kunne stå for en svært betydelig sysselsetting, omsetning, eksport og miljøvennlig energiproduksjon.

                                                Becquerel Institute;                                                               BIPV-markedet  forventes å vokse                                                     og potensielt nå 500 MW innen 2022.

 

Den årlige omsetningen for installasjon av solcelleanlegg i Norge, solparker, prosessindustri og flytende solkraftverk vil samlet nå 60–118 milliarder kroner i 2030.

 

Den norske solbransjen vil ha en samlet direkte sysselsetting opp mot 10 000 i 2030 bare innenfor installasjon av solcelleanlegg i Norge, solparker, og prosessindustri.

 

Dersom vi bare ser på bidragene til bærekraft hos solparkaktørene og prosessindustrien, vil disse innen 2030 ha blitt enorme.

 

Solkraft vil sakte, men sikkert bli synlig i den norske kraftmiksen. 2–4 TWh innen 2030.


Dersom Norge lykkes med å etablere en bred fornybarnæring vil denne samlet kunne stå for en svært betydelig sysselsetting, omsetning, eksport og miljøvennlig energiproduksjon.

 

Den spesielle kombinasjonen av en miljøbevisst byggenæring og norske solforhold gjør det spesielt attraktivt å vurdere BIPV-produkter i Norge